|
Det ble en debut i Raumerrittet som jeg sent vil glemme.
Alt lå til rette for en skikkelig fin dag i løypa.
Formen var brukbar, været var aldeles strålende,
nesten for varmt. 1800 syklister skulle delta og det
var en herlig stemning på Hellerudsletta.
Jeg startet i et stort klasse 40-44 felt kl 11:45. Jeg
syklet gjennom løypa en gang i fjor med arbeids
og sykkel kollega Sveinung og et par til, så jeg
visste sånn noenlunde hvordan traseen gikk. Med
2 flasker og en Kamelback full med vann, bar det ut
i Romeriksåsene. Løypa i dette rittet krever
sin mann, først og fremst i stigningene. Spesielt
når det var så varmt.
|
De tekniske partiene gikk veldig bra. Jeg fikk fin
flyt og det eneste problemet var folk som stoppet foran
deg. Men det er bare å ta det med ro og holde
litt avstand, så kommer du deg forbi. Gruvelia
gikk greit og helt frem til 50 km merke, fløt
alt helt fint. Her begynte jeg å merke mitt eget
tempo og sikkert varmen. Men det var ikke verre enn
bare å justere farten litt.
Etter 60 km, rett før man kommer inn på
det siste tøffe gruspartiet, var dog uhellet
ute. Dekket eksploderte i stor fart og jeg fikk så
vidt kontroll over sykkelen og stoppet. Så var
det bare å finne frem ny slange, ut med den gamle,
inn med den nye og luft inn! Gikk rimelig kjapt til
tross for problemer med en litt skadet ventil på
den nye slangen.
Jeg hoppet på sykkelen og syklet kanskje 50 meter
før det smalt igjen!! 2 punkteringer på
en strekning på 50 meter er ikke morsomt. Jeg
var for sliten til å skjønne det egentlige
problemet, men byttet til min siste reserveslange og
fylte bare litt luft.
|
|
Ville ikke pumpe der for hardt denne gangen. Så
bar det inn på gruspartiet.
Stoppen hadde tatt tid, men enda verre, den gjorde meg
stiv og jeg gikk skikkelig i den berømte veggen
i stigningene på grusen.
Motivasjonen sank som et anker. Det var så ille
at jeg måtte ut til siden og spy og jeg hadde
mest lyst til å bare gi opp. Men jeg måtte
jo komme meg tilbake til Hellerudsletta uansett, så
jeg tenkte jeg fikk snegle meg gjennom siste biten uansett
hvor ille det enn føltes. Og det var ille!
Da jeg endelig kom frem til Hellerudsletta kunne jeg
trua arrangøren på livet for å ha
lagt inn enda en runde der inne. :.Krabbet over mål
linja på 3.47, fullstendig tom og med krampesymptomer
i låra. Etter litt mat og drikke, kom jeg meg
fort og fikk sett eliten spurte inn.
|
|
Det gikk litt raskere enn undertegnedes målpassering
Dagen etter fant jeg grunnen til dobbeltpunkteringen.
Dekket hadde en flenge på
2 x 0,5 cm. Slangen begynte å tyte ut når
det ble nok luft og dermed panga det igjen. Utrolig
at det holdt inn til mål, men med under 20 psi
gikk det på et vis.
Raumerrittet var tross problemene, en positiv opplevelse.
Løypa hadde noen morsomme tekniske partier som
det skulle vært enda flere av. Herlig med så
mye ryttere og herlig stemning i løypa. Vel,
ett unntak. Min kollega Sveinung hadde en litt nasty
opplevelse. En idiot forsøkte bevisst å
presse han ut i grøfta i 50 km fart 2 ganger!!
Så jeg antar det går litt tøffere
for seg i tetgruppene
. .
Og så var det moro å se at Foss Sykler
virkelig markerte sykkelmerket Gary Fisher så
det holdt der oppe. Det ville gamle Gary like.
Bilder fra Raumerrittet kan du etterhvert se på
følgende side under
"galleri" www.raumerrittet.no
|
|
Takk for praten Robert, vi snakkes senere
. .
Tilbake
|
|
|