Puben er dog "the holy grail" for inntak av en øl. Jeg fikk virkelig sansen for publivet etter flere opphold i England. Det finnes mange slags type puber. De beste er de pubene som besøkes av lokale folk og av alle generasjoner. Atmosfæren er behagelig, avslappet og vennlig.

Man kan snakke med alle, bare slappe av, kaste litt dart eller spille litt pool. Eller overvære et sportsarrangement på tv skjermen.

I England så jeg også hvor viktig de lokale pubene er rent sosialt der borte. Flytter du til London, eller hvilke som helst sted i UK, så kan du alltids treffe dine naboer på puben.

I Oslo bor det folk som aldri har snakket med naboer i det hele tatt. Folk som ikke er like flinke til å søke kontakt, blir sittende hjemme og sture. I London kan til og med den mest sjenerte dra på sin lokale pub.

For ingen peser deg der hvis du ikke ønsker det selv. Kjenner du ingen, kan du alltid prate med pubverten. Det er en del av jobben hans å snakke med sine kunder. Og, i hans egen interesse!

Siden jeg også har fotballdilla, så spiller jo puben og ølen en viktig rolle her også. En fotballsupporters liv på en kampdag er jo 90 minutters fotball live og i snitt 3 til 4 timers pubopphold. Det girer opp stemningen før kampen og man får troen på seier. Den hjelper også til å slukke sorger etter et nederlag og heller lete etter nye muligheter i fremtiden.

Og når du holder med lag som Vålerenga her hjemme og Millwall i England, trenger du faktisk ølen i all motgangen. Vel, det var slik før i alle fall. Nå kommer jo Millwall til FA cup finaler og Vålerenga vinner nesten serien. Det velter litt om på følelseslivet ditt det.

Men tilbake til en mer jordnær nytelse og en av mine favoritter. Det finnes knapt noe bedre enn å komme hjem til Grefsenkollen etter flere timer på sykkel i marka i strålende sol, skikkelig sliten og svett. Man bare setter fra seg sykkel og drikkebag og henter en kald Ringnes boksøl i kjølen. Så setter man seg ned på terrassen i solskinnet og bare nyter følelsen etter en god og lang sykkeltur og en kald pils som belønning, mens sola ennå varmer kroppen din i ettermiddagsdisen….. .

En mine store kjærligheter heter Stella og det er mange som har trodd at det er en kvinne i England. Det er det altså ikke,
ei heller en kvinne fra Belgia, selv om det lett kan forveksles følelsesmessig. Stella gir deg gode følelser, setter deg i stemning, tar pengene dine og er borte dagen etter. Det kunne fort vært ei dame, men det er altså et belgisk ølslag.

På sommeren er dette min klare favoritt, men ikke så lett å få tak på overalt i Oslo. Du må på polet for å få den og skammelig rådyr er den! Så her hjemme på bjerget, er det Ringnesen som ruler. Helst på fat, men den er også knallgod på boks.
Sørg får å se på boksen at den er riktig temperert før den nytes (blå pil på siden). Vintertid liker jeg gjerne litt mer mørkt øl. Det er nesten slik at jo varmere, jo lysere vil jeg ha ølen. Ditto jo kaldere det er, desto mørkere foretrekker jeg den.

Vel, alt har sin begrensning. Guinessen blir litt i tjukkeste laget for meg, så da foretrekker jeg heller en bajer. En Frydenlunds bajer skal det i så fall være! En nytelse for ganen når den kommer fra fat. Prøv den neste gang.

For å avslutte denne lille kjærlighetserklæringen til denne drikken, her er noen vise ord fra Alle Danmarks Bryggerier:

Brug den sunde fornuft i stedet for at skylle den væk.
Øl er naturens gave, bliv ikke dens slave.
Husk!
Øl er til tørst og ikke til trøst!