|
Du veit at den kommer. Du forventer at den lurer på
deg ned neste heng, eller bak neste sving. Jeg snakker
om sesongen første megatryn. Jeg veit ikke hvordan
det er med andre, men jeg må liksom ha den unna
for å føle at jeg kan klare av noen tryn
i år også. At ikke skrekken setter seg.
Litt vanskeligere for hvert år som du blir eldre,
men i år fikk jeg hjelp av moder jords myke side.
Den øverste delen av traseen i Grefsenkleiva
er stort sett tørr. Det er imidlertid enkelte
partier hvor vannet renner og hvor det løser
opp jord og stein skikkelig. Jeg hadde kjørt
løypa et par ganger før i dag og lekt
meg på andre stier i solsida i Kleiva.
|
|
Det kryr av små fine single tracks rundt omkring
der. Cluet er å sette et par sammen slik at du
får en fin "run". Men nok om det, etter
et par timer kom det første trynet i år..
Ned ei naturlig laget vannsklie, løsner jord
og stein og hjulet setter seg fast. Som skutt ut av
en katapult flyr jeg over styret og lander nedenfor
i et myrhøl med trynet først.
Svelger en ½ liter av det bekksvarte vannet og
blir selvfølgelig gjennombløt og litt
forslått. Men verre er det ikke. Opp på
sykkelen igjen bærer det og jeg fortsetter løypa
ned til enden. Men da er det takk for i dag. Det blir
for kaldt når du er gjennombløt og ingen
ser lenger at du er en hvit mordmann.
|
|
|
Jeg tråkker ned igjen til garasjeanlegget der
jeg bor hvor det heldigvis finnes en spyle plass. Får
en nabo til å spyle meg, før jeg tar av
det verste på sykkelen. Etter å ha fått
vrengt av seg tøyet, dusjet og nytt en kald boksøl,
reflekterer jeg selvsagt over hva jeg gjorde galt.
Samma leksa hver gang, the monkey never learns. Vekta
var ikke langt nok bak, noe som forårsaket at
hjulet boret seg ned i det bløte og løse
underlaget. Nå sitter jeg her, litt stiv og støl,
men synes jeg slapp billig i år på sesongen
første. I morgen er jeg ute igjen og da med viten
om at jeg kan ta en par krasj i år også
uten å få den store skjelven. Greit når
du først skal kjenne på jordskorpa, å
velge et myrparti.
Det lukter ikke godt i huset etterpå, men du verden
hvor behagelig å lande der motfor på steingrunn!!
Tilbake
|
