|
Det er en søndag morgen i januar. Jeg har vært
mer eller mindre sengeliggende med influensasymptomer
i 4 dager og er dritlei og utslitt. Jeg har våknet
opptil 10 ganger hver bidige natt av hosting og kroppen
har verket i alle ledd. Aldersgikt?
Ikke ennå vel. Har prøvd alle mulige velmenende
råd fra nære og kjente, men formen er konstant
dårlig. Ikke blir den bedre
av sengeligging, varme flasker, te med honning eller
noen konjakker.
Det har vært skikkelig møkkavær i
flere dager, men snøen er nesten borte. Gradestokken
viser + 5, klokka er 9 på morgenen og jeg bestemmer
meg for et eget BeerMaster råd. Jeg kler på
meg varme sykkelklær, finner frem Marlinen med
piggdekk
og drar ut for å sykle. Hele ideen er å
svette ut sykdommen, få litt frisk luft. Det har
aldri skada noen
|
Ute i marka er det ikke et menneske å se. Ikke
rart forresten.
Veiene er dekket av et blankpolert isdekke og du må
ha pigger på skoene for å holde deg oppreist.
Eller som meg, pigger på dekkene.
Jeg tråkker innover i marka og kjenner meg allerede
bedre. Tar det passe med ro, for jeg kjenner at formen
ikke er all verden. Det kommer noen rare surklelyder
fra brystkassa.
Men det spiller liten rolle. Smilet begynner å
bre seg i ansiktet etter en stund.
Jeg tar av på en sti. Inne i skogen er det bar
mark flere steder. Ei ugle flakser plutselig i vei rett
foran meg. Jeg har ikke sett ei ugle ute i naturen på
flere ti år. Ved en liten bro over en bekk stopper
jeg og tar noen bilder. Har alltid med et engangskamera
i sekken.
Det er jo når du minst aner det at fine motiver
dukker opp.
Jeg puster dypt inn den friske luften uten å få
hoste kuler ala vinterstormen Gudrun som har herjet
på sør og vestlandet.
Etter en liten pause fortsetter jeg på stier i
rolig tempo,
kikker meg rundt og nyter naturen. Jo da, dette er medisin
for et sykt legeme.
|
|
Kroppen blir god og varm og jeg føler meg bare
bedre og bedre. Jeg leter opp litt utfordringer på
stiene og klarer dem.
Gleden over å være på 2 hjul i marka
igjen er i ferd med å fordrive alle sykdomssymptomer.
I alle fall føles det sånn akkurat nå.
Etter hvert blir jeg litt ivrig og lungene mine minner
meg på at jeg har vært sengeliggende noen
dager. Så etter et par tre timer, setter jeg kursen
hjem. Alle negative tanker er som hvisket ut. Geipen
er erstattet med et smil fra øre til øre.
Vel hjemme i leiligheten på Grefsenkollen kommer
hoste kulene. Men nå er det ikke irriterende tørrhoste.
Nå får jeg hosta ordentlig. Jeg tar en varm
dusj og slapper av i sofaen med et halvt blikk på
sporten på tv`n. Før var jeg faktisk skikkelig
tv sport slave. Nå følger jeg knapt med.
I stedet blar jeg i siste utgave at Dirt Mag, studerer
utskrifter fra Terrengsykkel.no
om Skeikampen og drømmer om skikkelig sommer
og sti-sykling.
Kroppen er som renset. Vel, det er kanskje en liten
overdrivelse, men jeg føler meg til de grader
så mye bedre. I natt er jeg sikker på at
jeg får sove ordentlig. All ære for det
tillegger jeg sykkelturen. Den har snart kurert meg
for alle typer plager de siste årene. Nå
har den gjort det igjen. Så neste gang du føler
deg dårlig, slapp eller motløs
Ta deg en sykkeltur, pust inn litt frisk luft, svett
ut litt dårlig kroppslukt og nyt naturen.
Det er min kur for den syke.
Tilbake
|
|
|