Så har det virkelig begynt å bli surt utendørs. Det er tiden for å kle seg litt bedre når man skal ut og sykle. Det er bløtt mange steder i marka, men det går fint an å sykle stier fremover så lenge snøen holder seg unna. Men det uunngåelige skjer jo hvert år uansett hvor mye piller og appelsiner jeg spiser. Det kommer en periode med litt hosting i begynnelsen, før halsen snører seg sammen og kroppen begynner å verke. Svettekulene kommer bare du rører fjernkontrollen på tv`n og verken mat eller drikke smaker særlig. Man får hengegjeip og blir litt tungsinnet.

Sånn skjer hvert år, og som vanlig må jeg prøve suksessoppskriften fra tidligere år til helga. Det betyr å kle seg godt og så ta en rolig og passe lang trilletur på grus. Bare slik at du får svettet litt skikkelig ut, uten at du begynner å hoste og harke. Uansett om man skranter litt, så er den beste medisin å komme seg i bevegelse. Deretter hjem til varm dusj, kakao og en liiiiten konjakk (bare for varmen….).

Så på lørdagen blir det en grustur i marka i stedet for planlagt sti tur. Jeg som hadde handlet inn Swalbe BB dekk for å ha litt mer kontroll på glatte steiner og røtter og hadde gledet meg til å få testet dem. Nå får de stå en uke til. Kroppen er ikke klar for skikkelig sti pesing i hvert fall. Men er man litt hengegjeip, så letter det betraktelig på humøret bare å komme seg ut og trille litt. Bike is the Cure.

Nå hater jeg å pakke meg inn i mye klær når jeg sykler. Man blir stiv og litt klumpete. Dette er kanskje også grunnen til at man blir litt skral på denne årstiden. Jeg venter i det lengste med å pakke meg inn. Da blir det av og til noen kjølige timer på setet med våte og kalde føtter og litt bløte klær generelt på kroppen pga dårlig ventilasjon i alle jakkene jeg eier!. Det er vel det jeg betaler for nå.

Tilbake

De siste helgene har blitt brukt til å lete frem nye stier litt inn i nordmarka. Jeg har funnet noen nye godbiter som skal sjekkes enda mere. Med det mener jeg at det er stor mulighet til større forlengelse av kjørbar sti enn det jeg har funnet til nå. Det gjelder bare å få knyttet dem sammen med minimale opphold på grus.

Selv om forholdene er litt våte innimellom, så vet jeg at jeg vil drømme om slike forhold når snøen har lagt seg. Det gjelder å bruke hver dag som er tilgjengelig fremover. Nå som jeg har anskaffet dekk bedre egnet til vått og glatt underlag, vil også moroa bli enda større. For det er skikkelig moro å sykle sti på sen høsten. Vegetasjonen visner og man finner bedre de perfekte sporvalg. Man oppdager steiner som dekket av gress ville felle deg.

Men først må jeg altså bli kvitt disse fiendtlige virusene som har kommet på besøk igjen uten innbydelse. Med vitaminsjokk, utsvetting og fin konjakk, skal de nok drives på dør i løpet av noen dager. Og da kan sykkelhøsten fortsette.