Nå har vel de fleste fått med seg min ulykke tilbake i mars måned. Så her kommer en veldig kort oppsummering for de som ikke visste………. .

Jeg hadde en fall ulykke tilbake i mars måned. Falt noen meter ned på ren betong og med hue først. Kort beskrevet bestod skadene av knusningsskader i hodet, brudd krage ben, 11 ribb ben, bekken ben, ansikts brudd 3 steder. Skade på lever, nyre og punktering av ei lunge. Og kanskje det farligste, rift på hovedpuls åra. 

Det har blitt opphold på Ullevål og på Sunnås. Kommer en egen artikkel om Sunnås. Mye å takke dem for. Jeg ble utskrevet 1.juni og var 100% sykemeldt ut august. Det går fremover og det har gått raskt med tanke på de omfattende skadene, Kan nok takke mye sykkeltrening for litt av dette. Nå skal jeg begynne å jobbe igjen litt forsiktig. De sier at en slik hodeskade tar ett år før du blir 95 % bra. De siste 5 % tar et år til av en eller annen grunn.

Så her kommer en litt mer lysere side av de siste månedene. Har hatt super støtte av nærmeste familie. Har en særdeles hyggelig nabo i oppgangen i blokka. Har fått hyggelige meldinger fra venner og bekjente. Har en god sjef og gode kolleger. Det har vært svært hyggelig. Det at jeg har hatt sykkelinteresse, har hjulpet meg mye den siste tiden.

Under første perm hjemme fra Sunnås sykehus, testet jeg balansenerven. Syklet i korridor i blokka kl 23 en kveld, stikk i strid med  Sunnås sine anbefalinger. Men jeg måtte sjekke at jeg kunne sykle fremdeles. Og gleden var enorm da det gikk bra. Har brukt sykkelturer som fysisk opptrening og mental trening.

Formen kommer etter hvert tilbake, men jeg mistet nesten all muskulatur under sykehusoppholdet. Det var skremmende å se seg selv i kroppsspeilet. Men som sagt, turer i Nordmarka har hjulpet på mye. Gleden av fremdeles å kunne sykle, komme seg ut i naturen, kunne bruke kroppen litt igjen og bare opplevelsen av en bra sykkeltur. Det har bidratt mye.

Så beina funker rimelig bra. Nå går jeg hos fysio terapaut Inger på Kjelsås for å reparere overkroppen. Mye å jobbe med her, spesielt på høyre siden. Men kan man jobbe med noe, er det bare å stå på. Man må tåle litt smerte og synes Ibux er helt ok innimellom.

Og en ting til helt på tampen av denne første artikkelen. Man må være litt takknemlig for at det gikk så bra. Så får 2 års avholdskrav være som det er for en gammel ølhund. Uvant, men en billig sak å ofre for å slippe så billig unna noe som kunne endt med det siste ”god natt”.

Så en litt rørete første artikkel på lenge. Har mye på hjerte, men det får komme etter hvert. Og det var kult å treffe Gary Fisher på Foss Sykler standen på Birken! Det er alltid inspirerende med slike individer. Det finnes bare en Gary!

Tilbake