| |
| Så er debuten i Birken unnagjort
og det ble en god opplevelse. Jeg har aldri sykla en
eneste konkurranse i hele mitt liv og var litt spent
på dette her. Formen hadde vært bra mesteparten
av sommeren. Men de siste ukene før Birken, ble
preget av en betennelse i kroppen og antibiotika kur.
Derfor var jeg veldig spent på dagsformen da jeg
stod på startstreken på Rena.
En ting skal de virkelig ha de som arrangerer Birken.
Det er et veldig profesjonelt opplegg. Alt fra før
start på Rena til etter målgang i Lillehammer.
Det flyter bra hele veien til tross for over 11.000
deltagere. |
 |
Tilbake til lørdagen.
En kompis på jobben kjørte meg
opp tidlig på morgenen. Jeg skulle starte
10:15 og liker og ha god tid. Vi dro fra Oslo
ved 5 tiden på morgenen og det var mye
Birken folk på veien opp til Rena allerede
da. Vi var 4 stykker fra jobben som skulle sykle.
Men med ganske forskjellige start tider dro
noen opp allerede fredag kveld.
Vel fremme på Rena, så var det
å hente startnummer etc for så å
gjøre seg klar. Det kriblet litt i kroppen.
Man er spent når man ikke har deltatt
i noe løp før. Været var
aldeles strålende for sykling. Jeg klarte
selvsagt å plassere meg i feil gruppe
ved start først (gruppe med start 10:00,
jeg skulle starte 10:15), men en fyr ved siden
av meg gjorde meg oppmerksom på det. Så
var det bare å klatre over gjerdet og
komme seg i riktig gruppe.
Turen over fjellet ble en herlig opplevelse.
Kroppen fungerte langt over forventet. Man endrer
litt mental innstilling når man fester
et startnummer på sykkelstyret. Man presser
litt ekstra, tar mer sjanser og blir litt mer
fokusert. Klatringen opp den første mila
gikk bra. Passerte Skramstadsætra på
35.31. Jeg fant ikke en fast gruppe, så
jeg kjørte litt for meg selv og bestemte
meg for ikke å kikke på klokka mer.
Nå skulle jeg sykle mest fokusert og så
fikk resultatet bli som det ble. |
|
Opp til Bringbusætra
fløt det fint videre. Jeg passet på
å ikke svi av for mye krutt. Hadde jo
lest om Rosinbakkene lenger frem. Bringbusætra
ble passert på 1.16.03. Så tidene
etter løpet. Opp mot Kvarstad går
det slakt oppover og nå passerte jeg mange
folk.
Presset på og fikk respons av kroppen.
Hver gang jeg følte jeg nærma meg
”rød sone” la jeg meg litt
inn bak noen ryttere og roet litt ned. Deretter
økte jeg tempoet igjen. Passet på
å gomle bananer ved hver matstasjon og
fylte på væske hele tiden. Kvarstad
ble passert på 2.09.41.
Fremdeles i bra driv kom jeg inn i Rosinbakkene.
Her var det merkelig stille til tross for mange
ryttere rundt meg. Her har de fleste sitt eget
helvete å tenke på, så snakk
blir vel nesten en uting. Jeg fant en bra rytme
og sneglet meg opp. Disse bakkene gikk greit,
men de neste før Storåsen, var
nesten verre. Nå kjente jeg det rykket
litt i lår muskulaturen, men nå
var jo det verste gjort. Storåsen ble
passert på 3.01.58. |
 |
|
|
Inn til Lillehammer og
Håkons hall, slapp jeg på det jeg hadde
igjen av krefter. Man får det lille ekstra når
man får snusen på målgang. Kom i mål
på 3.40.11 og ble faktisk litt småsjokkert
over tiden. Den var langt over forventning. Jeg hadde
satt meg et mål på 4.30. Dette var morsomt.
Enda mer moro ble det jo da jeg fant ut at jeg hadde
klart merke på første forsøk! Med
ca 4 minutters margin….. . Det morsomste på
hele løpet, var de tekniske partiene. Her bare
peiset jeg på og lot det stå til. Her kom
sti syklingen til sin rett.
Stemningen blant ryttere og de som så på,
var også upåklagelig. Ingen brå kjekkaser
som slengte med leppa eller banna fordi en annen kløna
det til for han i en motbakke etc, etc.
Dette ga mersmak og det blir nok Birken igjen neste
år. Kanskje blir det ett og annet løp på
tampen av sesongen også. Det føles i alle
fall sånn nå dagen etter. Kroppen fungerer
fint etter utladningen i går. Det er sol ute nå
på morgenen. Det blir kanskje en tur med caken
på sti i dag. Paragonen skal få hvile etter
å ha fungert perfekt under hele løpet i
går. J
Debuten er unnagjort. Jeg sitter igjen med en morsom
opplevelse og er veldig fornøyd. Og jeg da som
aldri skulle betale for å sykle i kø. Ikke
bry meg om tid når jeg syklet…… .
Nå har jeg til og med computer på styret!
Jeg rister oppgitt på hodet, fyller mere kaffe
i koppen og ser ut på sol oppgangen. Nåja,
i dag skal jeg i alle fall tilbake til opphavet. I dag
skal det lekes litt på sti i marka.
Tilbake
|
|
|
