Jeg trodde jeg tok munnen for full i fjor. Jeg var
kjempeskuffa over meg sjøl etter Birken hvor
jeg spratt til værs på tid fra tidligere
år. 4.16 var en skikkelig nedtur og det skyldtes
ene og alene for dårlig treningsinnsats av meg
sjøl. Så forbanna var jeg at jeg dagen
etter rittet, gikk ut på hjemmesida mi og proklamerte
at jeg skulle sykle Birken i 2008 på 3:30.
Det var selvsagt først og fremst ment som et
skikkelig spark bak til meg sjøl for å
trene bedre. Samtidig visste jeg at det var fullt oppnåelig.
I 2005 sykla jeg jo på 3.40.
Det å være litt stor i kjeften, så
ut til å virke. Jeg trente bra på vinteren
og var i bra form tidlig på sesongen. I Raumerrittet
perset jeg med nesten 24 minutter og det var en bra
pekepinne. Utover sommeren syklet jeg flere ritt og
formen føltes meget bra.
Jeg begynte å tro på at dette kunne gå.
Så kom en skulderskade i juli og det ble treningsstopp
i 3 uker. Men jeg var rimelig kjapt i gang igjen etter
oppholdet. Drammensrittet viste at skuldra tålte
litt påkjenninger, så da var det bare å
stå på frem mot Birken.
Dagen for rittet var perfekt for sykling. Passe temperatur,
nesten ingen vind og jeg hadde blitt seedet til en tidlig
start. 07:45 satte jeg i gang fra Rena og nesten umiddelbart
kjente jeg at kroppen fungerte bra. Det gikk greit til
Skramstadsletta som ble passert på 31.11. Neste
stopp var Bringebusetra og jeg holdt godt følge
med folka rundt meg. Fant stadig gode grupper å
kjøre med, selv om ikke alle var villige til
å være med å ta føringer.
Bringebu ble passert på 1.07 og nå kom en
bra periode i rittet for meg. Opp til Kvarstad gikk
det unna. Her visste jeg at familie stod og ventet.
Moro med litt backing i løypa. Kvarstad dammen
ble passert på 1.54 og da begynte jeg å
tro at dette kunne gå veien. Nå stod noen
seige motbakker for tur.
Rosinbakken gikk greit som vanlig. Opp til Elgåsen
kjente jeg det litt, men holdt en bra rytme. Opp til
Storåsen går det nesten litt av seg selv.
Mye folk og du veit at dette er den siste bakken. Toppen
ble passert på 2.41. Nå var det bare å
gi på ned mot Lillehammer.
Jeg fikk heng på ei gruppe og vi samarbeidet
bra innover. Målpasseringen skjedde etter 3 timer
21 minutter og 23 sekunder! Målet var nådd
med god margin! Merkekravet også!
Det er mer moro å sykle Birken når formen
er så bra. Moro ble det også for svoger
Albert. Han syklet sitt første Birkebeiner ritt
på 3.56. Grattis også til andre medlemmer
av slekta, Morten (3.54) og Ann Kristin (4.52). Bra
sykla! Grattis også til kompiser på Hamar,
Morten (4.04) og Kim (4.27), for knall bra gjennomført.
Og ikke minst, grattis til old boys på NorPost.
Svein (5.15) og Tom (5.27) sykla bra over fjellet og
perset begge to solid.
Jeg tror årets ritt har gitt mange blod på
tann, i en positiv forstand altså! Her blir det
satsing til neste år. Neste år skal vi ha
med eldste svoger Trond igjen også. Han er jo
den i familien med flest ritt i beina. Selv er jeg veldig
fornøyd. Takk til familie for all support med
kjøring, verbal support og sekundering i løypa
og sosialt i etterkant.
|