www.newbelgium.com/beers_ft.asp
Tilbake til hovedsiden
GFishercolorstack_stor.gif
 

Jeg trodde jeg tok munnen for full i fjor. Jeg var kjempeskuffa over meg sjøl etter Birken hvor jeg spratt til værs på tid fra tidligere år. 4.16 var en skikkelig nedtur og det skyldtes ene og alene for dårlig treningsinnsats av meg sjøl. Så forbanna var jeg at jeg dagen etter rittet, gikk ut på hjemmesida mi og proklamerte at jeg skulle sykle Birken i 2008 på 3:30.
Det var selvsagt først og fremst ment som et skikkelig spark bak til meg sjøl for å trene bedre. Samtidig visste jeg at det var fullt oppnåelig. I 2005 sykla jeg jo på 3.40.

Det å være litt stor i kjeften, så ut til å virke. Jeg trente bra på vinteren og var i bra form tidlig på sesongen. I Raumerrittet perset jeg med nesten 24 minutter og det var en bra pekepinne. Utover sommeren syklet jeg flere ritt og formen føltes meget bra.
Jeg begynte å tro på at dette kunne gå.

Så kom en skulderskade i juli og det ble treningsstopp i 3 uker. Men jeg var rimelig kjapt i gang igjen etter oppholdet. Drammensrittet viste at skuldra tålte litt påkjenninger, så da var det bare å stå på frem mot Birken.

Dagen for rittet var perfekt for sykling. Passe temperatur, nesten ingen vind og jeg hadde blitt seedet til en tidlig start. 07:45 satte jeg i gang fra Rena og nesten umiddelbart kjente jeg at kroppen fungerte bra. Det gikk greit til Skramstadsletta som ble passert på 31.11. Neste stopp var Bringebusetra og jeg holdt godt følge med folka rundt meg. Fant stadig gode grupper å kjøre med, selv om ikke alle var villige til å være med å ta føringer.

Bringebu ble passert på 1.07 og nå kom en bra periode i rittet for meg. Opp til Kvarstad gikk det unna. Her visste jeg at familie stod og ventet. Moro med litt backing i løypa. Kvarstad dammen ble passert på 1.54 og da begynte jeg å tro at dette kunne gå veien. Nå stod noen seige motbakker for tur.

Rosinbakken gikk greit som vanlig. Opp til Elgåsen kjente jeg det litt, men holdt en bra rytme. Opp til Storåsen går det nesten litt av seg selv. Mye folk og du veit at dette er den siste bakken. Toppen ble passert på 2.41. Nå var det bare å gi på ned mot Lillehammer.

Jeg fikk heng på ei gruppe og vi samarbeidet bra innover. Målpasseringen skjedde etter 3 timer 21 minutter og 23 sekunder! Målet var nådd med god margin! Merkekravet også!

Det er mer moro å sykle Birken når formen er så bra. Moro ble det også for svoger Albert. Han syklet sitt første Birkebeiner ritt på 3.56. Grattis også til andre medlemmer av slekta, Morten (3.54) og Ann Kristin (4.52). Bra sykla! Grattis også til kompiser på Hamar, Morten (4.04) og Kim (4.27), for knall bra gjennomført. Og ikke minst, grattis til old boys på NorPost. Svein (5.15) og Tom (5.27) sykla bra over fjellet og perset begge to solid.

Jeg tror årets ritt har gitt mange blod på tann, i en positiv forstand altså! Her blir det satsing til neste år. Neste år skal vi ha med eldste svoger Trond igjen også. Han er jo den i familien med flest ritt i beina. Selv er jeg veldig fornøyd. Takk til familie for all support med kjøring, verbal support og sekundering i løypa og sosialt i etterkant.











 

Tilbake

 

Om BMTB - Historier og delte meninger - Roadtrips - Bilder - Linker - Øl - Hovedside