| |
|
Moab - revisited (18.11.2009)
Hjemme igjen etter 10 dager med sykling
i Moab. Jeg har fremdeles godfølelsen fra oppholdet
i kroppen. Har kikket på bilder, mailet frem og
tilbake med dem jeg syklet sammen med og funnet ut at
dette ei heller blir siste turen dit!
Reisen over gikk rimelig smertefritt. Jeg bestemte
meg for å leie sykkel der borte denne gangen pga
pris på fly for å ta med sykkel og fordi
man ikke får med seg sykkel på fly som betjener
strekningen Denver - Grand Junction. Ble hentet i Grand
Junction rett før midnatt av Brian hos Porcupine
Schuttle. I Moab bodde jeg midt i sentrum på Ramada
Inn. Gangavstand til det meste du trenger der borte.
Scott og hans 2 kompiser skulle ikke ankomme før
om 4 dager (som ble 5 pga snøstorm i Denver!),
men jeg var rimelig sikker på at jeg ikke kom
til å kjede meg imens……
|
|
|
|
Jeg leide sykkel, en Gary Fisher Roscoe 1 2010 modell,
hos Poison Spider Bicycles. Den stod klar da jeg kom
inn i butikken 0900 lørdag morgen. Det som er
kult med denne butikken, og for øvrig også
med de andre sykkelbutikkene i Moab, er at de har dyktige
medarbeidere som kan mye om sykkel og om sykling i området.
De forteller deg om avstander, vanskelighetsgrader,
når man bør velge hva. Hva tenker du sikkert
nå. Vel, det er enkelte trails der borte som består
av en del sand passasjer. De er kulest å sykle
etter et regnfall. Da pakker sanden seg og blir hard.
|
|
|
|
Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle sykle fra sentrum
til alle trailsene, til Scott og hans kompiser ankom.
Her skulle ikke en millimeter kastes bort på annen
transport. Med et 10 dagers opphold kan man tillate
seg å sykle noen transportstrekker. Den første
dagen dro jeg derfor ut til noen kule trails som kalles
for Moab Brand Trails. Dette var den perfekte starten
på oppholdet. Her kan du bruke så mange
timer du vil. Flyreisen var blåst ut av kroppen
etter en dag med pur sykkelglede på Bar B, Rocky
A og Circle O. Og litt mer skrekkblandet på Killer
B.
De første dagene for meg selv, ble etter hvert
en nirvana rutine. Tidlig opp og nytt valg av frokost
sted hver dag. Deretter ut på sykkel i snitt 6
timer pr dag. Hvis det passet, ble det inn igjen til
lunsj i Moab, eller så tok du med deg mat på
turen. Middager på Moab Brewery , Eddie McStiffs
og Zak. OG ja godtfolk, det ble tidlige kvelder!! Kroppen
og hue ble slitne etter 6 timer på tidvis krevende
stier. Men man rakk jo alltids en nightcap i hot tuben
før man tørnet inn. Turene de første
dagene bestod av Moab Brand trailsene, Gemini Bridges,
Amasa Back med nedfart på en helv.. teknisk Jacksons
trails helt på klippekantene, Hurrah pass og Moab
Rim som var grisetung oppover. Og så ble jeg gjenforenet
med min nemesis fra iste gang jeg var her selvfølgelig,
SlickRock trail.
|
|
|
|
Forresten fikk jeg ordnet meg en skikkelig Slick Rock
instruktør denne gangen. SlickRock trailen er
jo den trailen som har gjort Moab kjent. Det er krevende
sykling og krever en litt spesiell teknikk. Den var
fraværende hos meg siste gang jeg var her og det
endte med krasj og litt skader.
Roen, naturen, syklingen, folket, ja hele livet I Moab,
gjør at du finner en slags indre fred etter noen
dager. Du bare nyter tilværelsen. For en sykkelentusiast
som meg, ble det nesten en nirvana tilstand. Man bare
nyter hvert eneste sekund. Til og med smerten som et
velt medfører (og du får et par i Moab),
blir liksom en del av hele pakka. Sykt ja.
|
|
|
|
Så kom tilslutt Scott og hans 2 kompiser også.
Chris og Jon viste seg å være virkelige
herlige fyrer. Vi trivdes som ei gruppe med en gang
og det gjør jo alt så mye enklere. Pga
en flykansellering og trusler om snøstorm i Denver,
måtte Scott og Jon leie en jeep i Denver og kjøre
til Grand Junction. Der plukket de opp Chris før
de ankom Moab sent på kvelden.
De neste dagene syklet vi perler som Baby Steps, Soverign,
SlickRock, Gemini og brand trailsene en gang til for
meg, Klondike Bluff og ikke minst, Porcupine Rim! Det
er alltid høydaren i Moab. Denne ruta er helt
fantastisk. Du blir kjørt opp så høyt
du vil, eller så høyt været tillater
det. Det var ikke mange bilturer som gikk oppover dagen
vi skulle sykle den pga rykter om snø. Og snø
var det gitt. Cirka 10 cm nysnø dekket området
rett nedenfor LPC og oppover. Det var flere som lurte
fælt på om det i det hele tatt gikk an å
sykle ned. Men alle forsøkte og det var bare
den aller øverste delen som var rimelig vrien
med snødekke. Resten lå bar og etter hvert
kom sola også. Det ble en helt nydelig tur på
rimmen!
|
|
|
|
Etter 10 dager, begynte kroppen å merke "kjøret".
Da var det liksom greit at man skulle hjem. Jeg fikk
med meg mye denne gangen og det er viktig og ei bli
for grådig. På vei til flyplassen i Grand
Junction, ble det mer eller mindre vedtatt at dette
skulle gjøres igjen om ett år. Og vi snakker
allerede om det. Da med en ekstra dimensjon, 2 dagers
sykling først i Fruita, Colorado. Noen som nevnte
grådig?
Tilbake
|
|
|
