|
Det har blitt noen oppstarter i senvinters etter mye
avbrekk pga litt kroppslige lidelser. Det har vært
tungt å prøve og komme i gang igjen mens
snøen har ligget metertykk på utsiden.
Jeg har for første gang merket tegn til å
være værsjuk ettersom snøen bare
lå der uten noen planer om å forsvinne.
Enkelt sagt så er jeg litt som gamle mennesker
og kaffe når jeg ikke får sykle. Jeg blir
litt mer gretten og humørsjuk.
Men nå er alt dette glemt. Det begynte rett før
påske. Jeg skjelte ut meg selv (en litt kjip opplevelse)
for ikke å komme meg ut på sykkel i litt
ruskevær. Jeg hadde vært humørsjuk
hele formiddagen og følte meg som en snørrunge
i trassalderen. Men jeg kledde på meg og kom meg
ut. Og hva skjer med deg når du finner tørr
asfalt under dekkene og kjenner kroppen så smått
begynner å våkne til liv.
Joda, det mugne trynet begynte å sprekke opp i
et digert smil. For hvert tråkk, tråkket
jeg litt mer av meg det dårlige humøret.
Sykkelgleden begynte å sildre gjennom kroppen.
Og da smilet gikk fra øre til øre, dukka
jaggu sola opp på himmelen også.
Påsken bød på flere fine turer. I
nesten perfekt vårvær fikk jeg turer på
opptil 13 mil i rolig og fint padle tempo. Kroppen føltes
bra tatt i betraktning. Jeg ble fine økter de
4 første dagene, før jeg måtte melde
min ankomst i sosiale lag de siste dagene.
Etter påsken kom det en liten "set-back".
En konspirasjon av en tannlege og tannkirurg gjort ærlige
forsøk på å bryte meg ned igjen.
Både fysisk og økonomisk! Jeg måtte
ha et kirurgisk inngrep ifm fjerning av ei visdomstann
som lå godt oppe under hud, kjøtt og en
masse frynsete nerver og nektet å komme ut.
Videre måtte jeg fikse ei Maryland bro på
ei fortann på eT punkt i kjeften som har vært
utsatt for div stressbelastninger i yngre dager…..
. Joda, vondt var det, slack ble jeg og det kosta skjorta
mann!
Men nå er også det over for denne gang.
Og sist helg syklet jeg min faste 6 milsrunde i Nordmarka
for første gang i år. Det ble selvfølgelig
2 turer. Fikk med meg herr Andersen på søndag.
Rimelig tørt med tanke på all snøsmelting
og snøen har satt sine spor på veiene.
Eneste som ikke var kjørbart og hvor snøen
fremdeles lå ganske tykk, var strekket fra rett
over Movann og til Snippen. Men det var bare en fryd
å komme i gang med disse rundene igjen. Da først
føler man at vinteren endelig begynner å
slippe.
Et lite apropo. Når vi kom ut i Maridalen igjen
etter turen på søndag, krydde det av alskens
syklister i dalen. De kom innover i alle former, fasonger,
kjønn og aldre. På alle slags doninger
fra rådyre racere, til gamle, slitne herresykler
med en konsert av ulyder. Felles for alle var smilet
i ansiktet på dem. Joda, sykkelinteressen lever
i beste velgående tror jeg.
Og nå blir dagene bare lengre og lengre, varmere
og varmere. Og i morgen monteres min nye Gary Fisher
Superfly 09 mod på jobben. Det er spådd
17 grader og knall sol på lørdag i Oslo.
Jada, jeg veit at akkurat den meldinga vil endre seg
en haug med ganger innen den tid. Men man kan jo bare
leke med tanken. Med en flunkende ny Superfly, i strålende
solskinn innover mot Hakloa, Trejørningen og
Ørrefiske……. .
The time of the Bike has arrived. Go out and ride the
land! And smile!
|
|
