www.newbelgium.com/beers_ft.asp
Tilbake til hovedsiden
GFishercolorstack_stor.gif
 

Jeg hadde gledet meg til høstsesongen i år. Når gress og blader visner og gradestokken viser rundt 10-12 grader pluss, så er det en drøm å sykle sti i marka. Hadde mange fine turer i fjor og skulle virkelig utnytte hver eneste fine høstdag dette året. Slik ble det imidlertid ikke.

For et par uker siden, fikk jeg et ublidt møte med asfalten på vei til jobb en morgen. I motsatt kjøreretning av hvor jeg kommer, står det en endeløs kø av biler. På min side av veien er det helt tomt, så jeg trår på nedover forbi Bjerke mot Brobekkveien. Plutselig skjærer en svær 4-hjuls trekker pick-up, ut av køen og tvers over veien rett foran meg.

Sjåføren ser meg ikke før det er for sent. I stedet for å kollidere med en svær bil i bevegelse, bestemmer jeg meg på et sekund for å låse hjulene og ta stupet i asfalten. Det var en ren impuls handling, man rekker jo ikke å tenke på et brøkdel av et sekund som man har til rådighet. I ettertid virket deg dog som en bedre løsning enn å treffe bilen i siden.

18480010.jpg

Jeg traff asfalten hardt, men var kjapt oppe igjen. Man får rimelig adrenalin av en slik opplevelse, så man merker ikke særlig med smerter med en gang. Hjelmen tok av for det verste støtet mot hodet. Bruk ALLTID hjelm!!!

Du veit aldri når en slik ulykke inntreffer. Hjelmen reddet også brillene mine og tok rimelig bra av for støt i kinnbein og kjake i tillegg til skallen.

Jeg landet på venstresiden og hadde selvfølgelig vondt etterpå, men ikke verre enn et skikkelig velt på en sti tur. Etter et kort opphold på jobben, dro jeg hjem. Jeg jobbet videre de neste dagene og regnet med at kroppen bare hadde fått seg et skikkelig trøkk. Da smertene ikke ga seg i hånda og i brystet, fikk jeg sjekket det på røntgen.

Et par ribb bein var brukket helt øverst i brystet og jeg hadde et par mindre brudd i hånda. I tillegg så tar det kroppen en stund å komme seg igjen etter en slik velt.

I hvert fall når man nå er vel over 40 år!! Så nå tråkker jeg bare til og fra jobben. Verken hånda eller brystkassa tåler noe særlig støt belastning og da er det jo ikke noe moro å sykle. Dette tar sin tid å lege, så mye av høstsesongen er dessverre spolert. Når jeg skriver dette, er det sol ute og nesten 15 varmegrader.

Bitter? Ja visst pokker, men dette hører dessverre syklingen med innimellom. Når man bruker sykkelen opp mot 300 dager i året, må man nesten forvente noen tryn og krasj. Denne gangen var jeg dog uforskyldt i det hele. Som regel så skyldes mine skader alt for stor tro på egen mestring på 2 hjul i marka.

Så mens jeg sjekker ut noen nye sykkel dvd`er, så får dere som kan, bare kose dere i det fine høstværet på sykkel i skog og mark. I wish it was me……..


Tilbake

 

Om BMTB - Historier og delte meninger - Roadtrips - Bilder - Linker - Øl - Hovedside